Pris til grunnleggeren av Appreciative Inquiry

David Cooperrider, kjent som grunnleggeren av Appreciative Inquiry,  er tildelt en pris for sine bidrag om hvordan organisasjoner kan transformeres.

Teoriene ble første gang ført i pennen av David Cooperrider midten av 1980 tallet. I sine første artikler pekte de på at tradisjonelle ledelsesteorier hadde en problemorientert tilnærmingsmåte. En slik tilnærming førte ikke bare til at organisasjonens problemer ble satt under lupen.  Det var også en tendens til at organisasjonene selv, gjennom en slik prosess, ble definert som et problem. Cooperrider og Srivastva (1986) mente også at et slik problemorientert syn på organisasjonen minsket mulighetene til å utvikle ny innsikt og ny forståelse som kunne være til hjelp til videre utvikling av organisasjonen. En AI prosess begynner med et motsatt utgangspunkt: man starter med å studere eller undersøker (og dermed anerkjenne)  hva som kjennetegner skolen elle elevene når de fungerer på sitt beste.

Siden Cooperrider utviklet sine teorier om verdsettende endringsprosesser (AI) har dette framstått som et seriøst alternativ til problemsøkende og problemløsende strategier for organisasjonsutvikling. Fokuset i AI rettes mot organisasjonens positive potensiale. Alle organisasjoner har noe, mye eller lite, som fungerer veldig bra. Og en viktig ledelsesutfordring er derfor ifølge Cooperrider og kolleger (2000) å systematisk lære av dette.

 Når man i mer tradisjonelle endringsprosesser har et problemfokus handler ikke bare om å ta utgangspunkt i det som ikke fungerer, men det betyr også at det bare er en avgrenset del av organisasjonens totale virksomhet som man adresserer i et utviklingsarbeid. Målet med utviklingsarbeidet vil selvsagt være å få til den beste løsningen på det problemet eller utfordringen som man har identifisert. I en AI-prosess tenker man annerledes. Man er opptatt av hva det er som skal til for å utvikle hele organisasjonens kreative potensial og skaperkraft. Man er også opptatt av hvordan man kan bruke denne kreative kraften til å identifisere de mest positive mulighetene som organisasjonen har for framtiden. AI representerer dermed en mye mer offensiv tilnærmingsmåte til forbedringsprosesser i barnehagen enn aksjonslæring. Sentrale prinsipper og arbeidsmåter fra aksjonslæring kan imidlertid tas i bruk i en AI prosess. Som vi skal vise senere sammenfaller oppstarten av en AI prosess med fasene i en aksjonslæringsprosess.

 AI er ved siden av å være praktisk verktøy som kan brukes for å lede endringsprosesser også en teori om hva det er som skaper det gode liv i organisasjoner (Watkins og Mohr 2001). Man tenker seg at organisasjoner og endringsprosesser som fungerer på sitt beste er basert på relasjonelle prosesser der ansatte, ledere, foreldre og barn er positivt undersøkende til hverandre, og hvor man anerkjenner og verdsetter hverandres forskjellige kvaliteter.

Vi gratulerer David Cooperrider med prisen.

 

Tilbake

Kommentarer